Trollet finnes i flere kulturer i litt ulike former, og fremstilles ofte som fysisk større enn oss mennesker, dummere, slemmere, og de bor ofte i huler i fjellet. Kan det være frykten for neandertaleren som fortsatt sitter i oss når vi forteller barna om trollet?
De foreløpig ferskeste spor etter neandertaleren ble funnet i spanske fjellhuler for få år siden. Funnene er beregnet å være rundt 27 000 år gamle. Da hadde mennesket og neandertaleren levd side om side i minst 60 000 år. Våre forfedre skal ha innvandret fra Afrika til Europa og Asia over en periode på nærmere 100 000 år. Det er naturligvis lite vi vet om denne lange perioden, men forskere har ulike teorier om hvordan mennesket og neandertaleren har agert i forhold til hverandre. Helt enkelt har det nok ikke vært hele tiden. Fra biologien vet vi at arter som likner på hverandre og konkurrerer om de samme ressursene ikke alltid liker hverandre. Og ikke sjeldent går en av dem under.
Neandertaleren, som i grunn var en tidligere utgave av en europeer, var langt mer robust enn mennesket, og betydelig bedre rustet til et kaldere klima. I den aktuelle tidsperioden har det vært vekslende perioder med istider, noe som kan ha ført til at neandertalerne har flyttet seg nordover i perioder med nedsmelting; enten for å unngå mennesker, eller på grunn av jaktfordeler. Om dette skulle stemme, er det kanskje ikke så rart om de siste eksemplarene hadde bosatt seg på høye fjellmassiver som Jotunheimen. Navnet Jotunheimen kommer av norrønt, og betyr ”kjempenes hjem”. Jotner var æsenes fiender i norrøn mytologi. Den siste istiden i Norge varte frem til for rundt 10 000 år siden og de tidligste menneskene begynte ganske umiddelbart å bosette seg etter dette. Spørsmålet er om mytene og vår tidligste kulturhistorie kan være så gamle?
Tidligere mente man at neandertaleren ikke hadde utviklet noe språk, og således sto nærmere gorillaens gryntede samtaleform, og slik sett hadde det mer i nevene som man sier. I dag heller man mer til at de hadde et slags språk, men at de ikke var så avanserte tenkere som våre forfedre.
Noen forskere mener også at det er forskjeller på neandertaleres bruk av artefakter som våpen og verktøy, avhengig av hvor nærme mennesket de bodde. Nære bosetninger og naboskap betydde mer bruk av våpen og verktøy. Dette kan naturligvis ha mange forklaringer. Andre forskere mener at neandertalere selv utviklet musikkinstrumenter, masker, og at de hadde mange avanserte ritualer, for eksempel i forbindelse med begravelser.
Et viktig moment er også diskusjonen om hulemalerier. En rekke grotter og huler i Europa har tegninger av dyr risset inn i fjellveggen. Mange mener at disse maleriene hadde en religiøs og rituell opprinnelse. Et annet spørsmål er om dette var et bilde på en ny måte å tenke abstrakt på, en endring fra ren instrumentell handlemåte, til å kunne tenke i overført betydning. Noen forskere mener at neandertalere ikke lagde kunst og hulemalerier i det hele tatt, og at det derimot var menneskets forfedre for omtrent 40 - 32 000 år siden som utviklet kunst som et uttrykk for avansert forestillingsevne. I denne perioden - som gjerne kalles ”det store spranget” i den menneskelige utvikling – oppstår kanskje noe av dette finstemte som utgjør forskjellen mellom dyr og mennesker. Eller mer bestemt, måter å tenke abstrakt på.
Mennesket utviklet den fremre hjernen neokorteks. Denne gjorde pannen høyere, og ga rom for nye muligheter. Det finnes teorier om at menneskets forfedres hjerner muterte for noen hundre tusen år siden, at de fikk en ekstragevinst - i form av en indre stemme som sa noe om tilstedeværelse. Cogito ergo sum - ”jeg tenker altså er jeg”, en form for avstand, abstraksjon og ettertanke. Spesielt interessant i denne sammenhengen er hypotesen om utviklingen av de såkalte speilnevronene i hjernens fremre del. Speilnevronene skal ha gitt mennesket større mulighet for gjensidig kommunikasjon, sammenlikning, og sosial interaksjon.
Dersom neandertaleren ikke fikk dette privilegium, er vi kanskje også i nærheten av å forstå trollets begrensede åndsevner. Kanskje dette også handler om årsaken til vår frykt for trollet?
Men når dukker trollet opp i vår kulturhistorie? I Norge er trollet velkjent fra eventyrene, men det finnes flere ulike typer troll. I den Islandske ”Bárðar saga” (Sagaen om Bård Snæfellsås) fra 12- 13 hundretallet blir troll beskrevet ganske inngående. I denne sagaen omgås troll og mennesker, de drikker mjød sammen, men trollene er beryktete for sin lumskhet.
Enda eldre er eventyret om Grendel. Dette trollet er en av de onde karakterene i Beowulf, et av de eldste og mest kjente anglosaksiske eventyr. Dateringen regnes rundt år 700. Men da dansker og svensker er hovedpersoner, er det stor sannsynlighet for at diktet kan stamme fra en enda eldre nordisk fortellertradisjon. Kampen mellom Grendel og mennesket Beowulf er både bisarr og intens. For øvrig var diktet Beowulf en stor inspirasjonskilde for Tolkien i hans bok ”Ringenes herre”.
Det finnes andre mulige troll. Den greske kyklopen kan ha vært et troll, beskrevet av Homer 800 før vår tidsregning. Kyklopene hører også til den opprinnelige greske mytologi og gudetro, og er altså langt eldre. Kyklopene var heller ikke beskrevet som særlig sympatiske på noen måte, tvert i mot.
Videre har vi historier om andre mytiske historiske skikkelser som har overlevd lenge i folketroen. Eksempler er “yeren” i Kina, “ nguoi rung” i Vietnam (skogmannen), den mer kjente “yeti” eller “avskyelige snemann” i Himalaya og ikke minst “bigfoot” i Nord-Amerika; eller som indianerne kaller ham – Sas.
Kanskje er disse figurene bare fantasifostre, og et uttrykk for menneskets behov for å dikte og skjemte med hverandre. Men om de ikke er det, og om de skulle være etterkommere av neandertaleren, da er det ekstra spennende å tenke seg at noen mennesker og neandertalere i tidens løp kan ha paret seg og fått avkom! Noen forskere mener nettopp dette. Med andre ord, det er slett ikke usannsynlig at trollet fortsatt finnes, dypt der nede i vårt eget indre: i genene våre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar