JEG HAR SENDT MITT SISTE SMIL.

Fra nå av er det slutt på å sende smilefjes via tekstmeldinger og facebook. Plutselig slo det meg at et smilefjes er det samme som å fornærme språket. Og indirekte også å forvirre både sender og mottaker. Ut med disse fjesene!


Tanken slo meg for en tid tilbake. Jeg sendte en tekstmelding til min snart 17 år gamle bonusdatter, og slang som vanlig på et lite smilefjes, slik at hun skulle forstå at jeg ikke er helt avleggs. Svaret kommer med smilefjes. Og slik sender vi noen setninger med smilefjes frem og tilbake, og så tenkte jeg – hvorfor dette smilefjeset? 

Guttorm Fløystad har en gang uttalt at amerikanske ungdommer som bruker mye tid på dataspill, etter hvert evner dårligere å forstå menneskelig mimikk.  Like alvorlig er det at han i boken ”Utfordringer” skriver at ord blir borte. Antallet ord i språket vårt er i nedgang, hvilket betyr at vi gradvis mister nyanser også her.  Kombinasjonen skulle tilsi en utvikling i retning av en form for kulturell autisme. Tenk om utviklingen skulle få oss selv så langt ut på sidelinjen at vi til slutt ikke lenger forstår hverandre godt nok…

Tenk om lathet og ørkesløshet skulle gripe så om seg at vi bare sender ulike variasjoner av smilefjes til hverandre.  En middagsinvitasjon kommer i form av et smilefjes med en grillkotelett stikkende ut av høyre munnvik.  Ja - svaret kunne bli et smilefjes, nei - svaret et surt fjes. Ikke mye lek med ord.  Heller ikke mye fantasi eller kreativitet.

En gang presterte jeg i et brilleløst øyeblikk å skrive en tekstmelding som lød slik ”takk for en hyggelig fest” – etterfulgt av et surt fjes. Dessverre ble det surt, der det skulle vært vanlig gladfjes. Dette feiltrykket medførte en lang og pinefull telefonsamtale som jeg i starten ikke forsto noe av.  Jeg ble spurt om jeg egentlig ikke likte festen, om det var ironi, og hva jeg egentlig mente med dette?  

Og hva om våre venner blir så vant til at det kommer smilefjes fra oss, at de tror det er noe galt fatt dersom det plutselig skulle mangle.  Eller at du virkelig har noe helt fabelaktig som skulle meddeles.  En venn av meg vant en halv million i lotto i den uken hans kone fødte deres første sønn, begge deler skjedde samme uken som han tok sin doktorgrad. Hvor mange smilefjes skulle dette bli?

Har du skrevet noe du mener helt alvorlig, og så sender et smilefjes, kan jo mottaker tro at det bare var en spøk. Et gammelt ordtak sier som så ”Smil til verden – og verden smiler tilbake”.  Og hva så?  Det må da være bedre å si noe, stå for noe og virkelig mene det, så vil verden kanskje meddele noe viktig tilbake. 

Smilefjes er feigt!